Vi starter opp med et skrik.
Og så løfter vi en hånd eller beveger en finger.
Glipper med øynene, sparker med beina. Snart ligger vi og rugger i barnesenga, griper etter rangler, dytter kosedyr.
Og så begynner vi å bevege oss i verden; krabbe, prøver å reise oss, faller, reiser oss igjen, krabber videre.
Snart kan vi gå. Løpe. Klatre. Sykle. Svømme. Danse. Elske.
Gjennom hele livet beveger vi oss, kroppen vår er skapt for den slags. Den er så bra konstruert at det er nærmest ikke er grenser hva den kan få til.
Men om sjelettet ikke vedlikeholdes, om musklene ikke brukes, om ledda forblir ubrukt, så vil rustangrepene sette inn.
Det gjelder å holde seg i gang.
Jo flere skjermer og plattformer vi behersker, jo store sjanser er det for at stillesittinga øker. Og den setter inn tidlig. Altfor mange norske barn er overvektige.
Det må da være mulg å få dem i gang, få dem på beina og få beina i gang.
Alle liker da å leke sisten? Du trenger bare et dytt, ikke sant, for å komme deg ut på gulvet og i gang med leken. Er du bare i gang så går det som en lek.
Nettopp, som en lek.
Det er det Teater Avvik forsøker å få til med vårt "verksted i bevegelsesglede".
Teater Avvik presenterer "Alvorlig talt, lek!" - et kurs i bevegelsesglede for barn i alle aldre - med alle forutsetninger.