Du har ikke noe imot toppturer ledsaget av fabelaktig utsikt eller skjærgårdsvandringer med bålfyring, tvert imot. Men der ingen dårlig ide å gå en flat hverdagstur utført på en søndag.
En sånn tur starter midt i Porsgrunn i det tåka letter, dere går gjennom sentrum der det faktisk er noen mennesker ute, krysser under skinnegangen i Slottsbrugate og går over Leirkup/ Lillelva for første gang og langer ut over Kjølnesjordene.
Du våkner av lyset, den sterke andaluciske morgensola hvelver inn soverommet, den lokker deg ut av senga, ut av huset, ut i campoen. Ruskeværet er over – eller som spanjolene sier - Endelig litt regn!
Og dersom du er en smule ør i øvra etter gårsdagens festligheter, så får vi se om denne morgenvandringen kan få deg på rett kjøl igjen. Rette klær, gode sko, nøtteblanding, energibarre, vann. Avsted!
Å lukte på Kreta
Dere får ordna leiebil på Chania flyplass, setter umiddelbart kurs mot sørkysten, etter noen utfordringer med kryllisk bilkart og vindfull fjellpassering, er dere på sørsida av Kreta, i Hora Sfakion, for derfra går det ferge til Loutro.
AURLANDSDALEN
Og det var jo ikke regn da dere stod opp, tvert imot. Og frokosten smakte i dag og. Matpakke, smøring av støvler, pakke sekk, gjøre seg gjeldfri, avsted.
Vi tok oss opp til Frigiliana, som ligger en liten times biltur øst for Malaga, opp den snirklete veien fra costa’en til den hvite husklynga. Sola stiger og du tenker at snart er det påske og snart er du ikke i femtiåra lenger...
Frigiliana har en rik historie, den har utropt seg selv til «villa de las tre culturas», den trekulturelle landsbyen. I flere hundre år levde her maurere, kristne og jøder side om side i fred.
Du må komme deg til buss-stasjonen i Marbella før åtte om morran for 07.50 går første buss til Coin som stopper i Monda, og det er dit du skal. Men før det rekker dere en raus kaffe con leche i en bråkete bar med bare barske mannfolk.
Hvorfor ikke gå Kyststien mot Brevik?
Dere begynner ved Herøyahuset.
Over kanalen bærer det, forbi adminiet, gjennom et fredelig boligstrøk, de blå merkene er her også, og så går det nedover og dermed er dere på Frierstien. Den er finfin. Løypa går i småkupert terreng, blåveis på ene sida, drivgods på den andre, fram til Versvika. Der er det en mann med en rar traktor som driver med noe dere ikke skjønner hva er. Deretter går det bratt opp og inn i skyggefull skog, før stien igjen tar dere ned til Frierfjorden og langs restene av et gammelt kalksteinsbrudd.
Dagen du runder seksti, hva gjør du da?
Du går.
Får med deg svoger og søster og din elskede og legger i vei. Ikke mere campo med sin duftende lavendel, svartsvidde olivenlunder og svette joggere. Nå er det kysten som gjelder, og da er du glad for Senda Litoral. Et ganske så imponerende og rett ut sagt genialt offentlig prosjekt: man er i ferd med å lage en 160 km lang strandpromenade fra Nerja til Estepona, reservert for de som går.
Opp i praktfull morgensol, ut av det litt fawlty towers- aktige hotellet, innom kolonialbutikken og få med to påsmurte bocadillos av bestemora med barnebarnet bak disken + lokale druer tørka på kvist (=smakfulle rosiner), slå av en kartprat på torget med en dreven vandrer fra USA bosatt i Irland. Han skulle gå helt til Competa, vi vil til Nerja, vi vil ned ved kysten.
Mai 2021: DEN ENE FOTEN FORAN DEN ANDRE
Vandrerapport Porsgrunn-Larvik- Nevlunghavn - Ødegaarden
Dag 1
Dere får skyss inn til Oklungen stasjon, der begynner vandringen på en grovpukket jernbanetrasse. Det er yr og småfugl i lufta, det er vårgrønt og vilt vakkert, kursen settes mot Larvik. En gang, nei mange ganger, kjørte du somletog på denne ruta. Du husker en liten gård, vika med badebygger, flere beverhi og en diger elg i morgendis.