Bokanmeldelse. Jeg må ut av Lars Vik
Boken «Jeg må ut» handler om gleden ved å være i bevegelse, aller helst utendørs, gjerne i terreng, fjell og vidde. Spesielt er forfatterens uttalte glede over å gå, både i inn- og utland.
Jeg har skrevet BJØRG VIKS VEI, en biografi om min mor Bjørg Vik (1935-2018.) Forfatter, feminist, pioner.
Boka kom ut på Cappelen Damm 16.10 2021, den, er på nærmere 400 sider og veier 920 gram. Finnes også i pocket, da veier den ca 1/4.
Selvskryt skal en lytte til, heter det, for den kommer fra hjertet. Og her kommer, relativt uforferdet, utvalgt anmelderros som ble den debuterende biografen til del:
"et modig stykke skrivearbeid...en svært leseverdig og reflektert bok." (Dagsavisen)
"... en sann svir." Vigdis Hjorth.
Tekst: Gyrid Axe Øvsteng
«Ta på deg gode sko,» skriv Lars. «Vi skal ikke sitte stille, for å si det sånn!» Eg tek på meg vandrarsko, set meg på bussen, og snublar. Eg er èin time for tidleg, men veit det ikkje ennå. Bussen sneglar.
«Eg blir litt forsinka,» melder eg, «men er der om fem minutt.» «Dét går nok bra,» svarar Lars. «Vi avtalte å møtes klokka ti».
Auda.
«Jeg kommer så fort jeg kan,» fortset Lars, «og det er fort!» Han er der før eg får reist meg. «Nå har du en inngang,» smiler han, hjelper meg opp, vi byrjar å gå; jamne, ivrige steg.
Det var på min tilårskomne Nokia 3210, på en sprakete telefonlinje til den sørligste spissen av Spania, at jeg for et par uker siden ble oppringt av Riksmålsforbundet. En Per Qvale var på tråden, han presenterte seg som leder av forbundets jury og sa at da skjønte jeg nok hva det dreide seg om. Jeg sa som sant var at det gjorde jeg ikke, hvorpå han sa at jeg var tildelt Riksmålsprisen 2021 for «Bjørg Viks vei». Min første tanke var «Jøss!» eller kanskje «Dægern døtte!» som vi gjerne sier i Porsgrunn når vi skal ta i.
(notat medio september 2021):
Vigdis Hjorth:
Det har vært en sann svir å lese denne biografien om din mor og min gode kollega Bjørg Vik!
Tidlig står det at hun sier til deg: Lov meg at du ikke skriver om meg før jeg er død. Betyr det at det lå i kortene at du skulle skrive om henne?
Og hvis det var sånn, tror du hun fryktet det eller gledet seg?
Lars Vik:
Solvitur ambulando / Kunsten å sette en fot foran den andre
Jeg har altså skrivd en biografi om Bjørg (selv ville hun sikkert ha foretrukket ordet skrevet). Det har vært en sentrifugal opplevelse. For det meste har jeg holdt meg til teaterstøkker («Stykker, Lars»), - så da jeg fikk forespørselen fra Anders Heger på Cappelen Damm om jeg kunne tenke meg å skrive biografien om Bjørg, så ble jeg både fælen og smigra. Jeg tok betenkningstid, men hadde vel egentlig – i løpet av sekunder - bestemt meg for å si ja, eller i hvert fall si ja til å prøve. Og det har jeg gjort. Prøvd og prøvd. Skrivd og skrevet. Drømt og fundert.
Et ledig foredrag som retter seg mot fagfolk som skuespillere og instruktører, dramalærere og andre teaterinteresserte. Det er et 45 min langt umnderhioldende kåseri som kan tilpasses situasjonen & stedet det presenteres i. Men hovedsaklig handler Kunsten å falle om det å lage, skrive, spille teater for barn. Om hvordan Fritjof Fomlesen ble til, hva Buster Keaton har med den saken å gjøre. Og om kunsten å falle. Og gleden ved å feile.
Et dagkurs i bevegelsesglede fro 4. 5. og 6.klasse. En
skoledag proppet med morsomme og utfordrende leker & øvelser fra teater, dans og cirkus.
Ledet av to erfarne pedagoger fra Teater Avvik.
Dagen avsluttes med en femten minutters show-oppvisning for de yngste på skolen, noe som pleier å funke som en kule.
(Teater Avvik har gjort Alvorlig talt, lek! årlig i samtlige skoler i Bamble. Ellers gjestet Grimstad, Larvik, Lier, Sarpsborg, Trysil og Nome.