Til alle forestillinger hører et program. Til de fleste programmer hører instruktørens høyt-tenkning. Til årets Peer Gynt ble min sånn:
Når det kommer til stykket
Hva har et regionteater som vanligvis spiller på steder som Notodden og Horten, samt et uregjerlig friteater som aldri har brydd seg synderlig om Ibsen, i Kina med selveste Peer Gynt å gjøre? Skal ikke den slags overlates til et nasjonalteater eller en Robert Wilson? Kanskje ikke. Kanskje er det ikke tilfeldig at det er en fandenivoldsk gjeng fra «provinsen» som våger å påta seg den gynske, nærmest stormannsgale, oppgaven å stable på beina en norsk-kinesisk co-produksjon i Beijing i løpet av elleve dager.
Selv om Kina var en stor opplevelse - på mange måter, er det i Grenland vår forestilling hører hjemme, her kommer den til sin fulle rett. Det føles helt riktig å ta oppsetningen tilbake til hjemlige trakter og på ny invitere publikum til en annerledes teatral helaften i den norske sensommeren.
Når det kommer til stykket har vi bare forsøkt å gjøre en eneste ting: å lage årets oppsetning et strå vassere enn i fjor. Jeg har skjønt at Ibsen var en luring. Alltid er det noe nytt å oppdage i teksten hans, det er ikke bare løken som har lag på lag.
Vi har bygget på erfaringene fra fjoråret (teknisk, kunstnerisk, gastronomisk) og prøvd å heve oss ett hakk. Om vi har lykkes får andre bedømme. Samtlige scener har vært under lupen; noen er totalrenovert, andre har fått en mer moderat overhaling, samtlige er finpusset. Ingenting er helt likt. I fjor hadde vi tre stk Peer, i år nøyer vi oss med to. Ellers er kjerne-ensemblet nøyaktig det samme. En rekke lokale amatører er nye på laget. Særlig er vi glade og stolte for å ha med åtte kinesiske dansere fra vårens oppsetning i Beijing.
Jeg liker å tro at denne sekstimers versjonen av Peer Gynt ikke kan bli laget noe annet sted. Ikke bare på grunn av dens unike locations, men fordi de menneskene som er med på dette, på, bak, over og under scenene, hver og en setter sitt helt personlige stempel på produksjonen. For det skal de ha takk. Det har vært et kick av de sjeldne å få jobbe sammen med dere på dette vanvittige prosjektet. Vi ses ved neste korsvei.
Og til årets publikum, nykommere såvel som gjengangere: riktig god teatertur!
— Lars Vik