Bokanmeldelse. Jeg må ut av Lars Vik
Boken «Jeg må ut» handler om gleden ved å være i bevegelse, aller helst utendørs, gjerne i terreng, fjell og vidde. Spesielt er forfatterens uttalte glede over å gå, både i inn- og utland.
Vik sine gåturer avgrenser seg ikke til hans fødeby Porsgrunn, selv om gleden ved å gå hadde sitt utspring i nettopp denne byen. Han oppdaget tidlig i livet de store viddene; aller først Hardangervidda der han sammen med sin kjære kjente på den spesielle følelsen ved å gå i timevis, dag etter dag. Samtidig oppdaget han hvordan perspektivet på mange ting endret seg der oppe på vidda. Han syntes han ble litt mer klarsynt, fikk et annet perspektiv på ting enn han ellers gjorde nede i byen.
Kroppen og helsen, det vil si de fysiske aspektene ved aktivitet generelt, og gåing spesielt, beskrives med stor innlevelse i denne. Forfatterens entusiasme for helseregnskapet summeres, i nesten bokstavelig forstand, tall for tall. Og her vil mange i dagens Norge kjenne seg igjen: treningssentrene er ikke bare fulle, noen har sågar ventetid, og en løpebølge skyller inn over ikke bare Norge, men de aller fleste europeiske land. Riktignok omtales ikke løping som det helt store i denne boken, det er selve gåingen som er sakens kjerne. Det begrunnes på en detaljert og følsom måte når han i møte med naturen observere alle dens fargesprakende detaljer og yrende liv. Disse tingene observeres ikke fra en tredemølle!
«Jeg må ut» er en positiv, morsom og innsiktsfull bokk om gåingens mange positive sider. Forfatteren har her støtte fra blant annet den dansks teologen og filosofen Søren Kirkegaard som sa at: «Mist for al del ikke lysten til å gå. Jeg går meg det daglige velbefinnende hver dag, og går fra enhver sykdom, jeg har gått meg til mine beste tanker og jeg kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå fra den.» Også den kjente idrettstreneren Johan Kaggestad var en stor tilhenger av å gå. Han kalte det verdens beste mosjon.
Et gjennomgående trekk ved boken er Vik sin humoristiske penn og evnen til å beskrive det som skjer med gode poenger, sitater fra fjern og nær, og med varme. Dette bidrar i veldig stor grad til at leseren ikke bare trekker på smilebåndet, men både ler og morer seg over måten han skriver på Han må også tilskrives en god porsjon selvironi i de mange situasjonene han kommer opp i når han er ute og går.
Jeg likte boken, den hyller fysisk aktivitet generelt, og gåingen spesielt. Turene, spaserturene og vandringene beskrives med stor innlevelse og et muntert skråblikk på alt du kan møte mens du går.
Av: Alf B Dahl
Tidsskriftet Pilegrimen nr 3, 20025