Å reise til Kambodia

Tre ganger var jeg i Kina i løpet av ett år, nå står Kambodia for tur. En gang.

I perioden 6.-22. desember befinner jeg meg i Kambodia.
Hva i all verden skal jeg der?
Jeg skal besøke en danseskole (tradisjonell kambodsjansk dans), jeg skal se klassisk skyggeteater. Og så har jeg med meg noen manuser i sekken. Og noen løse ideer. Og bøker. Og min ny iPod. Og solbriller. Og dykkemaske. Og et sterkt behov for å melde meg ut av min egen hverdag for en stund. Jula kommer tidsnok.

Torsdag 8. desember

Vi er vel framme, det er varmt og fuktig. Tett og fullt av lukter og folk og liv. En slags krysning mellom Beijing og Cuba kanskje. Bor på Goldiana Hotel i NGO-området (NGO = Non Goverment Organization). Og det betyr en viss standard: pent kledd personale, aircondition, pool på taket, kjedelig frokost og passe glatt. Men strøket er fint. Kambodia er fint. Folka er fine. Og i dag har Geddy donert en symaskin til vår taxidriver Chan sin kone. Nå skal vi på skyggeteater. Fyldigere rapport følger. Men altså: Alt vel.

Søndag 18. desember

Snart det det visst jul, men det har ikke vi den store feelinga med. Men vi har feeling med en rekke andre ting: flytende landsbyer på Tonle Sap, vannbøfler i rismarkene, bil-batterisjapper langs veikanten (alle ser på TV - også de som bor i pålehus), humpete veier som tuk-tuken tar oss trygt gjennom, stekende sol, ferskpressede fruktdrikker, frukter vi aldri har sett, templer som ikke har sin like (Angkor Wat), plutselige solnedganger, stygge arr ett Pol Pot (fuck Pål Steigan, fuck him!!!). En nasjon som sliter med å komme på fote, som sliter med å kvitte seg med korrupsjon og slett selvtillit, men som ser ut til a være rikt nok til å kunne greie seg.

Vi har vært ved havet (Sianoukville) og levd det gode late liv noen dager, akkurat nå er vi i Siam Reap og utforsker Angkor-templene. Vi har sett tradisjonell dans og turistelefanter, vi har spist mat som vi aner hva er, men lever i beste velgående. Her er nok av moskitos, men vi gnafser våre malariatbeletter og tror på det beste. Det har vært en veldig fin tur så langt… og selv om det føles helt snodig å snakke om, å tenke på jul så skal jeg glatt innrømme at jeg ser fram til en klassisk norsk jul… uten moskitos.