Etter 1. prøveuke:
Joda. vi er i gang. En lang fellesdag på mandag (med presse og omvisning og Erlend Loe-besøk og lesing og planlegging.) Så på tirsdag begynte vi på gølvet. Har kommet oss gjennom en 8- 10 sider daglig og er nå framme ved omtrent s 36. Og det strekket tråklet vi oss gjennom i dag. Og det synes jeg igrunnen så ganske så fint ut. Selv om det er røft og uferdig og sikkert ikke bra nok fra min side og ikke veit alle skuespillerne hva det gjør, når og hvordan, men det svingte. Det så ut til å kunne bli noe fint. Kan man forlange mer etter en knapp arbeidsuke. Ikke i min verden. Nope. Nå går jeg i svømmehallen. Etterpå skal jeg ha en pils. Minst.
Uke 2
En uke med fem fulle arbeidsdager skal man ikke kimse av i mai. Den ble avsluttet på fredag da vi spilte vi oss gjennom samtlige scener i første akt, det tok 75 minutter og var tidvis svært muntert og oppløftende. Her er det mye som begynner å svinge. Begynner allerede å lengte ut – til større boltreplass, frisk luft og ekte trucker.
Anne-Sophie (Anne -Lise) brakk kanskje et lite bein i foten, så hun avsluttter uka på krykker! Æsj! Vi begynte også å skisse de første scenene i akt 2, men det er enern som har fått mest oppmerksomhet… Det er tre utsolgte hus, god stemning og mye latter på prøvene. Dessuten skinner sola.
Fredag 19. mai
I dag har vi flytta hele kostebinderiet over til PMV; dvs kostymer og rekvisitter, verktøy og kaffekokere, stoler og manus. Stillasjebyggere og snekkere er i ferd med å gjøre seg ferdig. Det ser så tøft ut med containere og brakker og tårn og trapper og truckbrygger og det som verre er.
Mandag ettermiddag begynner vi på økt 2 – på asfalten under krana. Det skal bli godt å komme ut. Vi kjørte gjennom begge aktene (avbrutt av klunch) i går og det gikk søren meg ikke verst. Teksten sitter 90 %, mange av de mindre scenene har arrangementer som ser ut tilk å funke. Musikken er riktig. Mange kostymer og. Det store spørsmålet nå er massescenene – med alle folka i containerne.
I går kveld hadde vi WORK-SHOP for alle statister med innvandrer-bakgrunn. Det kom 14 stykker fra Tailand og Malaysia, og Somalia og Burundi og Egypt og London og Spania Kult! Får vi dem med så kommer det til å svinge. Og billettsalget ruller og går.
I dag høljregner det, men det tar vel slutt en gang – innen mandag for eksempel?
Fredag 26. mai
I går kjørte vi i gjennom hele første akt på PMV med trucker og baltisk blanda orkester og statister og alt og – det gikk igrunnen veldig fint – men nåskal jeg ramse opp alt jeg ikke er fornøyd med:
1. Det tok for lang tid. (75 minutter).
2. Det er for omstendelig her og der. Trenger med trøkk og tempo. Særlig i 2. halvdel av akten. Teknikken kan forbedres og regien strammes. Men mye ligger på skuespillerne.
3. Masseopptrinna er fortsatt litt rørete. Vi trenger mer tid – og repetisjoner – for å strukturere dem.
4. Publikum (prøvepublikummet!) hører nesten ikke noe av smådialogene (men snart kommer myggene).
4. Det var for kaldt. (Men snart kommer sommeren.)
Det har vært fire travle dager, mange ting har falt på plass. Fint å komme ut, fint å erobre rommet på PMV, fint med alle de forskjellige statistene. Fint å ha en langfri helg. Det blir den siste.
Mandag 5. juni (2. pinsedag)
Jeg har vært i Lyngør på bryllupsfest og det var godt å komme litt bort, selv om Kurt og Co har snurret i bakhodet jevnt og trutt.
På lørdag kjørte vi gjennom begge aktene for første gang, Hadde alt unntatt trekkspiller og orkesteret og et par statister. Men ikke lyd. (mygger) Særlig gikk midtpartiet av 1. akt og første del av 2. akt bra. Det svingte. Men stoffet (og sammenheng, overgangene, skiftninger) er fortsatt ferskt som helthet å betrakte. Skuespillerne trenger flere gjennnomkjrøinger for å bli trygge og slippe seg mere løs. Og så trenger de å høre hverandre.
Denne uke skal alle de resterende bitene falle på plass, inkl kran og lyd, det er i alle fall planen. På fredag kveld skal vi gjennom hele stasen, så får vi se! Jeg gleder meg. Varmere er det blitt og. Og ingen syke. 2 ekstraforestilllnger er alt satt opp. Dette kan bli gøy. Bank i trucken.
Torsdag morgen
Oj, i går var en heftig dag. Kjenner at jeg ikke er helt fortrolig meg 13-timers arbeidsdag lenger. Hvis jeg noen gang har vært det. Først intensiv prøve på andre del av akt 1 og gjennomkjøring av hele akten. Så prøve med hele statistgjengen – samtlige scener med dem minus en – og så danserunder med Tine til slutt. Og folk spør og spør. Og mener og synser. Og noen må på do, mens andre ikke finner rekvisitter. Og noen har glemt rekkefølgen og andre glemmer replikker. Et vanvittig kaos som trenger en god og klar og blid arbeidsleder. Akkurat.
Men nå er det torsdag morgen, været er OK og vi fikk gjort mye i går. Nå har vi en uke på oss.
Premieredagen
For å si det sånn: jeg er litt ør i toppen, det har putra jevnt og trutt der den siste uka. Jeg tror det handler om å gjøre sitt absolutt ytterste for at resultatet skal bli så bra som mulig. Alt kan bli bedre. Og det har det blitt, hver bidige dag siden fredag har vi gjort endringer og strykninger og poengteringer som jeg tror har vært til det bedre. Befriende var det å få publikum på plass, det var den siste brikken som manglet.
I dag skal jeg bare snakke om noen mindre detaljer med sentralgjengen og så peptalke dem alle skikkelig før kveldens show. Etterpå har vi jaggu meg fortjent en fest. Jeg gleder meg til både det ene og andre. Fra nå av – fra kl 21.00 i kveld – er det ikke så mye jeg kan gjøre. Litt vemodig det og …