Aktuelt

2020: CoronaVandring

Hvorfor ikke gå Kyststien mot Brevik?

Dere begynner ved Herøyahuset.

Over kanalen bærer det, forbi adminiet, gjennom et fredelig boligstrøk, de blå merkene er her også, og så går det nedover og dermed er dere på Frierstien. Den er finfin. Løypa går i småkupert terreng, blåveis på ene sida, drivgods på den andre, fram til Versvika. Der er det en mann med en rar traktor som driver med noe dere ikke skjønner hva er. Deretter går det bratt opp og inn i skyggefull skog, før stien igjen tar dere ned til Frierfjorden og langs restene av et gammelt kalksteinsbrudd.

2018: Sør-spansk strandvandring

Dagen du runder seksti, hva gjør du da?

Du går.

Får med deg svoger og søster og din elskede og legger i vei. Ikke mere campo med sin duftende lavendel, svartsvidde olivenlunder og svette joggere. Nå er det kysten som gjelder, og da er du glad for Senda Litoral. Et ganske så imponerende og rett ut sagt genialt offentlig prosjekt: man er i ferd med å lage en 160 km lang strandpromenade fra Nerja til Estepona, reservert for de som går.

2018: Å vandre fra Frigiliana til Nerja

Opp i praktfull morgensol, ut av det litt fawlty towers- aktige hotellet, innom kolonialbutikken og få med to påsmurte bocadillos av bestemora med barnebarnet bak disken + lokale druer tørka på kvist (=smakfulle rosiner), slå av en kartprat på torget med en dreven vandrer fra USA bosatt i Irland. Han skulle gå helt til Competa, vi vil til Nerja, vi vil ned ved kysten.

2021: Skinnelangs i nabolaget

Mai 2021: DEN ENE FOTEN FORAN DEN ANDRE

Vandrerapport Porsgrunn-Larvik- Nevlunghavn - Ødegaarden

Dag 1

Dere får skyss inn til Oklungen stasjon, der begynner vandringen på en grovpukket jernbanetrasse. Det er yr og småfugl i lufta, det er vårgrønt og vilt vakkert, kursen settes mot Larvik. En gang, nei mange ganger, kjørte du somletog på denne ruta. Du husker en liten gård, vika med badebygger, flere beverhi og en diger elg i morgendis.

EN SANN SVIR

Vigdis Hjorth:

Det har vært en sann svir å lese denne biografien om din mor og min gode kollega Bjørg Vik!

Tidlig står det at hun sier til deg: Lov meg at du ikke skriver om meg før jeg er død. Betyr det at det lå i kortene at du skulle skrive om henne? 

Og hvis det var sånn, tror du hun fryktet det eller gledet seg?

Lars Vik:

2022: Vintervandring i Andalucia

Å GÅ I ANDALUCIA I JANUAR. 2022.

Ingen skal få deg til å snakke stygt om de ujålete chiringuitoene, de spanske strandbarer som ligger som perler på en snor fra Malaga til Marbella. (sendalitoral.es) Med lokal sjømat og iskalde små øl på menyen - og ekstraordinær utsikt - har de gledet mang en lyshungrig nordboer. En praktfull strandstafett dette: å slentre fra strandbar til strandbar helt til sola faller i havet et sted nede ved Gibraltarklippen.

Bjørg Viks vei

Jeg har altså skrivd en biografi om Bjørg (selv ville hun sikkert ha foretrukket ordet skrevet). Det har vært en sentrifugal opplevelse. For det meste har jeg holdt meg til teaterstøkker («Stykker, Lars»), - så da jeg fikk forespørselen fra Anders Heger på Cappelen Damm om jeg kunne tenke meg å skrive biografien om Bjørg, så ble jeg både fælen og smigra. Jeg tok betenkningstid, men hadde vel egentlig – i løpet av sekunder - bestemt meg for å si ja, eller i hvert fall si ja til å prøve. Og det har jeg gjort. Prøvd og prøvd. Skrivd og skrevet. Drømt og fundert.